Djevelens punsjebolle på Krokskogen

Bare navnet på dette stedet gjør det verdt å gå en tur hit! «Djevelens punsjebolle» setter igang assosiasjoner hos de fleste! Når det er sagt, er jo ikke dette navnet det reelle navnet på vannføringa, men et navn gitt av speiderne i 1. Hønefoss tropp, som hadde tilholdssted i «Åsahytta» og begynte å utforske bekken nedover derfra. Valbekken heter den egentlig, og renner fra Femputtene sør for Ringkollen og ut i Steinsfjorden. Bekken har faktisk flere slike fall, men dette er nok det meste kjente! 🙂

Her vil det alltid være plass!

Det er flere måter å komme seg hit på, men den turen som kanskje er enklest, starter fra Jaklefoss, en stor parkeringsplass like etter bommen på Ringkollveien. Hit finner du ved å kjøre Hadelandsveien til du kommer til Klækken hotell, for så å svinge av mot Ringkollen og følge veien oppover. Bommen kan betales med kort.

Vi oppdaget Djevelens punsjebolle for et par år siden, da den var en del av Bedriftidrettens Ti på topp. Da var den merket med oransje Ti på topp-merker. Det er den ikke nå, og den er heller ikke blåmerket, så her gjelder det å følge beskrivelsen. Heldigvis er det ikke veldig vanskelig å finne frem 🙂

Du starter ved å følge veien som du så på bildet av parkeringsplassen. Turen starter på asfalt, men om ikke lenge kommer du til dette veiskillet. Her skal du følge veien til høyre.

Over på grus!

Denne veien skal du følge i en god kilometer. Den vil ta deg forbi noen hytter, og her kjente i hvert fall jeg på en slags «heldiggriser-følelse». Tenk å ha hytte her! Det er nemlig ganske så fin utsikt langs deler av denne veien 🙂

Grus, grus og atter grus 🙂

Du passerer et par parkeringsplasser langs veien også, men her må du ha nøkkel til bommen for å komme inn. Har du det, kan turen selvfølgelig kortes betraktelig ned, men avstanden fra Jaklefoss til Punsjebollen er allerede ganske så overkommelig – bare litt i overkant av 2 kilometer.

Etter hvert vil du komme til en bekk, og her må du være obs. Her går det en sti til høyre like før brua. Det er denne du skal følge. Du kan godt ta en tur ut på den lille brua for å studere vannføringen, men du skal altså ikke passere bekken!

Her er den lille brua!
Og her svinger stien til høyre!

Nå går du over på fin skogssti, og det er denne du skal følge hele veien ned til punsjebollen. Herfra er det ca. 500 meter å gå. På tross av manglende merking, skal det være ganske overkommelig å finne frem. Tenk at du skal følge bekken hele veien. Enkelte partier av stien er ganske «skjeve», så her gjelder det å ha balansen i orden. Jeg kan vel ikke si at det er risikosport, men det kan jo være lurt å føle litt ekstra med, spesielt på de små barna!

Stien skrår skikkelig i enkelte partier!
Rotvelt!

Innimellom kan stien nesten betegnes som ei lita hinderløype med rotvelt, stammer og ganske så bratte partier!

Etter ca. 500 meter vil du komme til dette stedet, og du er fremme! Det kan kanskje komme raskere enn du tror, men der er den altså – den beryktede Djevelens punsjebolle! Fossen er kjempespennende i seg selv, men visste du at det også skal være ei hule i området her? Den skal visstnok ligge i juvet rett over fossen. Kanskje finner du den? Vi fant den ikke (men vi lette ikke spesielt mye etter den heller da) 😉

Her er den!
Lengre ut turte jeg ikke gå!

Kløfta her er ca. 18 meter dyp, og gir en dramatisk effekt! Noe annet som kan være dramatisk, er å gå for nærme stupet, for her går det RETT ned. Man kan se fossen fra flere vinkler, men vær forsiktige. Her har naturen fått være tilnærmet i fred, så det er ingen sikkerhetsgjerder, så pass på! Dette har tidligere vært en kjentmannspost, og da var den godt merket. Nå ser man ingen skilt ved dette utsiktspunktet. Følger du derimot stien litt lenger ned, vil du møte dette skiltet.

Dette skiltet finner du nedenfor selve punsjebollen!

Jeg leste denne artikkelen i Ringblad om de to søstrene som sørget for at det er skiltet i dette området. Sånne folk liker vi 🙂 Turen til Tiurtoppen (som jeg skal sørge for å gå snart!) og punsjebollen har blitt veldig populære den siste tida, og du vil mest sannsynlig møte folk når du er ute og går i dette området. Tiurtoppen og punsjebollen kan forøvrig nåes på samme tur, men vi rakk ikke dette akkurat denne dagen.

Like ved det skiltet som er avbildet over, finner du også en av flere passeringspunkt over Valbekken. Nemlig denne fine, lille brua.

Ett av flere passeringspunkt over bekken!

Her har bekken rukket å roe seg litt etter det dramatiske fallet. Valbekken har faktisk flere små og store fossefall. Kanskje kan man ta en tur langs hele bekken en gang? Denne brua kommer du forresten til dersom du starter turen til punsjebollen fra Åsa.

Tenk hva dette vannet akkurat har vært igjennom!

Etter å ha betraktet punsjebollen og Valbekken, spist litt mat og holdt unga godt innenfor stupet, er det kanskje på tide å sette nesen hjemover igjen? Dette er en av de få turene vi har gått hvor hele turen til går i nedoverbakke! Det er sjelden kost 🙂 Derfor er det bare å knyte sko og sekk og forberede seg på noen høydemeter opp igjen! Man blir god og varm i stigningen tilbake til Jaklefoss.

Dette er altså en fin tur for hele familien. Ikke for lang, ca. 4. kilometer tur-retur. Du går på gode veier og stier og du får se et spektakulært fossefall. Den har ikke noe å stille opp med mot, la oss si, Vøringsfossen, men på Krokskogen er dette noe av det mest spennende du kan oppleve! Og er du lur, tar du turen i snøsmeltinga, da skal fossen være på sitt mest dramatiske 🙂 God tur til Djevelens punsjebolle på Krokskogen!

Publisert av Ulla Haraldsen

Mamma i en turglad familie! Dørstokkmila kan være lang innimellom, men håpet er at fine turopplevelser gjør veien LITT kortere for hver gang! Kanskje kan turene våre inspirere noen andre til å komme seg ut i nærområdet vårt? :)

En tanke om “Djevelens punsjebolle på Krokskogen

Legg igjen en kommentar