Dette er en av de turene som vi alltid har snakket om å gå, men som aldri har blitt til noe – før nå. Den ligger nemlig ute som en av Bedriftidrettens Ti på topp-turer i 2020, og muligheten bød seg igjen. Jeg og ei god venninne gikk denne som kveldstur, men konkluderte kjapt med at dette absolutt var en tur det var verdt å ta med ungene på også! Kanskje litt spennende akkurat på slutten, men det kommer jeg tilbake til 🙂
Turens start finner du ved å kjøre E16 til Sundvollen, svinge opp Dronningveien forbi Sundvolden hotell og mitt fantastiske arbeidssted, Sundvollen oppvekstsenter. Følg veien (bomvei, kan betales med vipps) til du passerer Kronprinsens utsikt (der hvor de gale (!) hopper utfor i paraglider) og finn et passende sted hvor du kan sette bilen. Det er flere parkeringslommer oppover, så det går nok fint 🙂
Stien starter ca. 100 meter sør (ovenfor) Retthellaveien, og er blåmerka – hurra! 🙂
Nå følger du denne stien i ca. 500 meter, før du igjen kommer ut på Retthellaveien. Nå kan du faktisk velge å følge veien hvis du vil, men jeg velger som regel sti når jeg har muligheten, det er liksom litt mer spennende! Blåmerkinga vil vise deg inn på sti igjen, og det er bare å følge denne. Det er godt merket og ikke vanskelig å finne frem 🙂
Har du nå valgt å gå på sti, vil du igjen komme ut på grusvei før du følger de blå merkene inn i skogen igjen. Nå er du ikke langt fra Retthelltjernet, et idyllisk tjern med gode bademuligheter. Vi bada her på vei tilbake, og temperaturen var skikkelig god (i hvert fall i overflata) 🙂
Nå går stien litt oppover, før du igjen treffer grusveien. Denne skal du nå følge et par hundre meter, før du møter dette skiltet. Herfra er det slutt på grusvei, nå kommer det bare idyll så langt øyet kan se!
Nå går du ikke langt før et vakkert, åpnet landskap møter deg – Retthella! Jeg hadde aldri vært her før, og ble helt slått i bakken! Maken til nasjonalromantikk skal du lete lenge etter, og det gjorde det ikke noe verre at plassen lå bada i kveldssol!
Stien går tvers over Retthella og øverst på plassen finner du skilt som viser deg veien videre. Stien slynger seg nå mellom lyng og skog. Og – endelig fant vi en tur hvor man slett ikke trenger å klatre seg svett oppover i terrenget. Her går det så godt som rett frem hele tida og man har virkelig tid til å ta innover seg den flotte naturen!
Det var ikke bare vi som hadde valgt å ta turen til Pipesteinen denne kvelden, og en av de vi møtte hadde med seg mange Ti på topp-merker. Det viste seg at hun var der for å henge opp flere merker, for det skal sies; hadde denne turen bare vært merka med Ti på topp, er det ikke sikkert vi hadde funnet frem. Men nå – nå kommer turens høydepunkt for meg! Hun lurte nemlig på om vi kunne tenke oss å henge opp et ekstra merke i det siste stikrysset før Pipesteinen, og det ville vi selvfølgelig. Og SÅ glad kan man bli da!
Det gjorde vi så klart, og vi skjønte poenget hennes. Det var faktisk ikke lett å finne frem på slutten. Hva skal man gjøre når man møter tredelte stikryss og alle er blåmerket, mon tro? 🙂
Hvis du tar en titt på bildet over, vil du se at hun hadde lagt pinner ved den venstre stien for å vise at man ikke skal gå der. Det er jo ingen garanti for at de pinnene ligger der neste gang noen kommer, så derfor håper jeg mange leser dette: Her skal du gå rett frem! Ikke til høyre, ikke til venstre, men rett frem 🙂 Deretter skal du holde til venstre, og følge MITT (jeg kaller det mitt jeg.. ;)) Ti på topp-merke.
Når du har passert det, bærer det strake veien ned til man står ytterst på Pipeskaret! Og her kommer den delen hvor det kan bli spennende – her er det RETT ned! Så pass på ungene 🙂
Men sjekk Steinsfjorden i kveldssol! Det kan vel knapt bli mer billedskjønt? Her blir det nok tatt mange bilder! Men så var det denne Pipesteinen da. Man kan jo tenke: Hvor er den egentlig? Den er jo ikke til stede i bildet! Men bøyer du deg litt utover og kikker ned til høyre, vil du se den.
Pipesteinen er en loddrett klippe som står opp som en skorstein, og det er vel der den har fått navnet sitt fra. Hvordan man kommer seg dit, er fortsatt et mysterium for oss. Vi prøvde mange stier, men innså kjapt at det absolutt ikke var mulig å komme ned i Pipeskaret herfra. Litt googling og treff på Skiforeningens sider ga meg dette: Det er mulig å komme ned i skaret fra nord ved å krabbe ned en svært bratt skråning med en blanding av jord, stein, røtter og mose. Anbefales ikke i vått vær (…) Pipesteinen kan også nås nedenfra fra Grønndokka. Bratt og ulendt, så overgang til mosegrodd ur. Skikkelig fristende der altså.. Artikkelen nevnte også noe om sikringstau, og det hadde vi jo ikke akkurat pakka i sekken, så for oss holdt det å se den ovenfra!
Deretter var det bare å snu 180 grader, og gå samme veien tilbake igjen. Turen fra Dronningveien til Pipesteinen er ca. 4,5 kilometer, altså blir turens totale lengde rundt 9 kilometer. Og vi gledet oss faktisk til de siste 4,5. Turens mest brukte setning: – Nå har vi det sannelig fint! 🙂
Etter å ha bada i Retthelltjernet, tok vi grusveien tilbake til bilen.
Denne turen er absolutt å anbefale for både liten og stor. Litt lang for de minste muligens, men hva med å ta turen til Retthella? Det er ca. 2,7 kilometer fra bilen, og da får man noe av det vakreste Norge har å by på med hjem i sekken! God tur til Retthella og Pipesteinen på Krokskogen i Hole!
Med familien på tur 
En tanke om “Pipesteinen på Krokskogen”